Gå til hovedinnhold

Innlegg

Fremhevet

(åh-åh-åh, sa den vesle døren)

Jeg var dessverre ikke i stand til å beholde frokosten, men avviklet denne fysiske foreteelse med et trivelt uhell, tørket munnen med et silkelommetørkle som jeg hadde i ermet, og med en blå isblokk på hjertets plass, med en pille på tungen og med den visse død i baklommen trippet jeg inn i en telefonboks i Coalmont (åh-åh-åh, sa den vesle døren) og ringte opp den eneste Schiller - Paul, Møbler - som var å finne i den fillete boken. Den hese Paul fortalte meg at han faktisk kjente en Richard, sønn av en fetter av ham, og hans adresse var, la meg se, Killer Street nr. 10 (jeg leter ikke lenge etter mine pseudonymer.) Åh-åh-åh, sa den vesle døren. 

Fra side 265 i Roman av Vladimir Nabokov. 


Jeg har også en 
bokblogg 
og en 
musikkblogg

De nyeste innleggene

Lo brølte

Julekvelden

nasen ein liten nut

bakken som pustar tungt

som tigrar og isbjørnar

syster sorg

lik bølgeslag mot en vaklevoren molo

en slags forsikringspolicy

en hard, skarp kontur

ikke å være alene