I neste øyeblikk sitter hun på kanten av sengen min hjemme i Oslo og stryker hånden over den knoklete ryggen min. Jeg vil ikke at hun skal gjøre det, det føles som hun tar på sjelen min, forstyrrer den, og jeg ligger helt stille for at hun ikke skal vite at jeg er våken.

Evig søndag av Linnea Myhre.

Kommentarer

Populære innlegg