Storbyen Las Palmas tårnet seg opp i horisonten. Det var mennesker i San Cristobal som aldri hadde satt sin fot der. De ble født, levde og døde i husene ved havet med de rolige gatene som virket fullstendig upåvirket av metropolen bare noen kilometer unna. Her hadde de alt de trengte, kafeer, restauranter, fisk fra havet, kjærlighet og samhørighet. Innbyggerne levde som en stor familie, og San Cristobal var hjemmet deres. Det var som om landsbyen ikke likte at livet ble endret. Enkelte mennesker mente at det var akkurat det som gjorde den lille forstaden til Las Palmas unik, den manglende viljen til endring.
Fra side 289 i En mørkere himmel av Mari Jungstedt og Ruben Eliassen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar