Tavlene ble fulle av tall og små bokstaver og noen underlige kruseduller som Jonas ikke visste hva betydde. Faren hadde en gang forklart ham at det var et eget språk som het fysikk, som han brukte til å lage fortellinger. Da Jonas hadde spurt om det var eventyr, hadde faren ledd og sagt at fysikk bare kunne brukes til å fortelle sånt som var sant, det var et språk som ikke greide å skrøne selv om man prøvde. Noen av krusedullene var morsomme. Og ganske fine.
Fra side 110 i Snømannen av Jo Nesbø.
Kommentarer
Legg inn en kommentar