Med alle disse minnene i hodet var hun forberedt da hun vred om nøkkelen i låsen og åpnet døra. Hun var forberedt på måten hun ble løftet etter nakkeskinnet og kastet tilbake til barndommen. Det skyldtes den varme luften med et streif av svette og terpentin og kvae, pipetobakk og lyng fra bøkene, slik faren alltid luktet når han kom inn fra hagen en høstdag. Å puste inn denne duften var som å puste inn farens siste sukk. Så oppdaget hun bibliotekkrakken ved den nederste hylla og la merke til hvordan den medtatte ørelappstolen var skjøvet litt tilbake fra skrivebordet, som om han hadde reist seg for bare et øyeblikk siden, og hun sto lent mot dørkarmen og presset tennene sammen til de knaket, for å holde tårene tilbake.
Fra side førti i krimromanen Ritualer av Mo Hayder.
Kommentarer
Legg inn en kommentar