Alt føltes uvirkelig for henne. Som om tingene var ment for noen andre. Som om det fantes en usynlig sperre i den fysiske verden, og at hverdagslige ting - som tallerkener og skjeer og stearinlys og potetskrellere - bare skulle brukes av folk som var lykkelige. Ikke av dem som følte seg som henne.
Fra side 322 i Borte av Mo Hayder.
Kommentarer
Legg inn en kommentar