Men det var Berit som våknet først. Jeg ble vekket av latteren hennes. Det var som å få selters i øret. Jeg reiste meg forbauset opp. - Du ser ut som en månefisk når du sover, lo Berit og kysset meg. - Månefisk? Hvordan da? Hun la seg ved siden av meg. - Jo, munnen din blir liten og rund, og så flakser du med ørene. Og så har du bollekinn også! Hun greide ikke holde latteren tilbake. - Jeg har aldri sett en månefisk, så det er ikke tilsiktet.- De er så fine! Man blir i godt humør bare av å se på dem.Hun lo enda mer. Jeg var en månefisk som gled langs akvarieglasset.Jeg dyttet nesen min mot kinnet hennes.- Jeg vil ut, jeg vil ut, stønnet jeg på fiskespråket. Jeg vil ut av dette akvariet og forenes med mine brødre og søstre i alle verdenshav!Berit skjøv meg tilbake. Jeg stakk hodet under dynen og svømte over magen hennes, mellom brystene og opp til halsen. Hun la armene rundt nakken min og holdt meg fast. - Jeg er en månefisk som skal gjøre deg gal, mumlet jeg. Jeg lukket øynene og kjente at kroppen hennes var kommet inn i en bølge, en dønning som kom med beskjeder fra kysten på den andre siden. Jeg klamret meg fast til henne, gle inn i henne, mistet all forstand og eksploderte like etterpå mot en klippe, ble til skumsprøyt og partikler.
Fra side 118 i Jokeren av Lars Saabye Christensen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar