ydmykelse
«Fysiske smerter er ikke det verste for et menneske å leve med,» sa Altman. «Tro meg, jeg ser det daglig. Ikke døden, heller. Ikke engang frykten for døden.»
«Hva er det verste da?»
«Ydmykelse. Å fratas ære og verdighet. Å avkles, å støtes ut av flokken. Det er den verste straffen, det er å begrave et menneske levende. Og den eneste trøsten er at vedkommende vil gå relativt raskt til grunne.»
Fra side 292 i Panserhjerte av Jo Nesbø.
Kommentarer
Legg inn en kommentar