troll og natur

Furutrærnes lange, slanke kvinnelegger forsvant opp i skjørt av grønt som kastet vage ettermiddagsskygger på den åpne grusplassen foran huset. Harry stop på toppen av oppkjørselen, tørket svetten etter de bratte bakkene opp fra Holmendammen og betraktet det mørke huset. Det svartbeisete, tunge tømmeret sa soliditet, trygghet, forsvarsverk mot troll og natur.




Fra side 84 i Gjenferd av Jo Nesbø.