Det var sviket

 

Samtidig som lykken drysset over Stasia som gyllen konfetti, åpnet det seg en liten dør. En dør hinsides tid og skjebne, hinsides enhver naturlov. Gjenferdenes verden våknet til liv som snarest, månen ble gusten og grønn, snøen i hagen, istappene brant opp, små partikler eksploderte i champagnen. Alt ble kaos, og i brøkdelen av et sekund var det som om verden hadde fått hikke. Alle bestanddeler føk stønnende omkring, men det var ingen mennesker som merket det. Det var bare feil dør som brått ble revet opp og smekket igjen så raskt at det knapt kunne merkes, men noe svart rakk likevel å krype ut, kanskje var det ikke engang svart, kanskje var det fargeløst og ubegripelig skjørt - men det var grusomt, og det var iskaldt og hungret etter undergang. Det var sviket, født i dette sekundet. 

Fra side 136 i Det åttende livet - til Brilka av Nino Haratischwili 

Jeg har også en bokblogg 

og en 

musikkblogg