Det var sviket

Jeg var tørr i munnen. Hjertet hamret helt opp i skallen. Beina var bly, lenket til jorda med røtter av skam og frykt. Og idet jeg så opp på de nakne, umælende fjellene, følte jeg fremtiden dirre gjennom meg som torden gjennom et spinkelt piletre. 

Side 675,  Shantaram av Gregory David Roberts.