Innenfor synskretsen rant den fredfulle elven med ferjebåten for å gi alle beboerne god lære; ung eller gammel, lidenskapelig eller rolig, amper eller tilfreds, dere flyter også sånn stadig med strømmen. La hjertet svulme i så sterk mislyd det vil, så spiller det skvalende vannet mot stavnen på ferjebåten alltid den samme melodi. År efter år, så langt får båten drive, så mange mil om timen får strømmen renne, her er sivet, der er liljene, intet uvisst eller ustøtt på den veien som renner så jevnt avsted; mens dere, på deres rennende tidsvei, er så lunefulle og forvillet.
Fra side 234 i Vesle Dorrit, Del 1.
Kommentarer
Legg inn en kommentar