Gutta

Venterommet luktet antiseptisk, ispedd en fersk dunst av alkohol fra den sovende mannen i toseteren. Hodet hans hang forover, og det fettete håret dekket øynene. Han måtte være på Max' alder, men i ansiktet sto det skrevet en historie om langvarig fyll og generell vanskjøtsel av egen helse. Den blodflekkede bandasjen på høyre hånd bar preg av å ha blitt surret på i fylla. Antagelig hadde han ingen andre enn «gutta». Noen slitne menn som aldri kom til å hjelpe ham med annet enn å dø enda litt fortere. 

Fra side 209 i Djevelens giftering av Vidar Sundstøl.