Etter en stund var begeret allikevel fullt, barn eller ikke barn. I all stillhet kledde jeg meg for jakt og stormet ut av teltet med øksen hevet for hugg, men den vesle krabaten kom seg unna igjen. Og i mange timer jaget jeg den rundt i åsen her oppe. Vi var på Vettakollen, nede ved Sognsvann og til og med nesten helt oppe ved Ullevålseter. Gps-en fortalte at vi hadde tilbakelagt nesten fem mil med en gjennomsnittshastighet på over tolv kilometer i timen. I skog og kupert terreng. Det ble mørkt før jeg kom meg tilbake til teltet, helt utslitt. Og da kalven dukket opp igjen kort tid etter, hadde jeg ikke mer å gi. Jeg kapitulerte. I natt sov vi sammen inne i teltet. Kalven bidro med overraskende mye varme. Jeg brukte den som hodepute store deler av natten, og da jeg våknet i dag, ble vi liggende og se på hverandre på en nær og intim måte som jeg sjelden har opplevd med mennesker. Jeg tror ikke jeg engang har opplevd det med min kone. Selv ikke i starten av forholdet. Det var nesten i meste laget. Jeg beklaget at jeg hadde tatt livet av moren dens og sa at den ikke trengte å være redd lenger og at den fra nå av kunne komme og gå som den ville. Fra side 14 i Doppler av Erlend Loe.
Jeg har også
Bokblogg
og
musikkblogg
Kommentarer
Legg inn en kommentar