Det var sviket

Den første tiden, da det enda ikke var noen mage, prøvde han å la være å tenke på det. Ikke at det var til noen hjelp, men det ga ham i det minste noe å sikte seg innpå. Senere, da det så vidt begynte å synes, begynte han å forestille seg at det satt der i magen hennes, et ørlite knøtt, en liten tulling i dress og vest og greier. Han kunne jo umulig vite hva slags menneske det kom ut av det, for det er med unger som det er med russisk rulett, du vet aldri på forhånd hva du blir sittende igjen med.

Fra novellesamlingen Åtte prosent av ingenting av Etgar Keret.