Edward Ferrars mening om lykke

«Men hvordan skal du da oppnå berømmelse? For berømt må du bli om du skal tilfredsstille din familie; og uten hang til å bruke penger, uten å like fremmede mennesker, uten noe yrke og uten overbevisning kan det bli vanskelig.» 

«Jeg har ikke tenkt å gjøre noe forsøk på det. Jeg har ikke noe ønske om å bli kjent, og har god grunn til å håpe at jeg aldri blir det. Gudskjelov! Jeg kan ikke tvinges til å bli åndfull og veltalende.» 

«Du er ikke ærgjerrig, jeg vet det godt. Dine ønsker er beskjedne.» 

«Så beskjedne som de ønsker folk flest har, skulle jeg tro. Som alle andre vil jeg gjerne bli lykkelig; men, som alle andre, vil jeg at det skal skje på min egen måte. Jeg blir ikke lykkelig av å bli en stor mann.» 

«Nei, det ville også være underlig!» utbrøt Marianne.«Hva har rikdom og storhet med lykke å gjøre?» 

«Storhet er uvesentlig,» sa Elinor, «men rikdom har atskillig med lykke å gjøre.»

Fra side 126 av romanen Fornuft og følelse av Jane Austen.